Heisann.. Dagen idag har både vært litt trasig, men samtidig kjempefin. Den startet klokken kvart over fem da han skulle sendes med flyet, også fikk jeg meg en time på øyet etter det før det så bar rett på salongen for å fikse håret. Jeg, Erlend og Tommy kjørte så til Gamvik for å gravlegge vår kjære Steve. Jeg har virkelig sett at samholdet mellom ungdommen i Mehamn er så ekstremt sterkt, at det skal utrolig mye til for å knekke det. Det å stå ved graven og se at en av dine kompiser senker ned ei kiste for andre gang på 10 dager gjør utrolig vondt i venninnehjertet mitt, samt det å kjenne hvordan følelsen er å sørge sammen med dine bestevenner, og kjenner hvor glad vi er i hverandre. Det å klemme, sette pris på og det å fortelle hverandre at vi er glade i hverandre gjør meg godt. Men det skjærer så langt inn i hjerterota å se at i den hvite, firkanta boksen med noen blomster på som skal senkes under jorda- er en av "dine". Du ser døden rett inn i hvitøyet for å si det sånn. Håper bare familien og venner er flinke å ta vare på hverandre i denne tunge stunda.

Etter begravelsen bar det hjem for å få seg ett par timer på øyet, samtidig synes synd i seg selv og kjenne på litt hjertesmerte. Når jeg endelig sovnet så kom selvfølgelig Connie hamrende rett inn på soverommet og heiv ungen i senga. Det var visst på tide å stå opp! Deilig med slike venninner...Bare ikke akkurat der og da! :-D

Aurora koser seg som alltid på besøk hos Tante B. Ekstra kos å komme til ei som skjemmer deg bort mens mora kun river seg i håret! He he!
(Jeg er fullstendig klar over at de kartongene der ikke passet seg inn i bildet!)

Så var det frem med gamle ambulansekunnskaper også frem med sprøyta! Connie med buksa på knærne og i 90 grader, og P-sprøyta rett i ræva!
Jeg ser det ligger enda i fingrene, så da er vel ikke alt håp ute likevell! ;-) Vær så god, neste??!

Også kom min kjære mamma med ett fantastisk flott bilde til meg! Jeg ble kjempeglad! Var det ikke fint?!

"Tenk da på stjærnan i ei sommernatt. Det e ikke lett å finne dem, men vi vet at dem e der. Tenk da på stjærnan i ei sommernatt- sjøl om himmelen er svær, så e dem kanskje snublanes nær." Vivian og Steve, ta vare på kværandre... Dokker har funnet fred nu, bare så alt for tidlig. Æ vet at dokker e nærmare enn nån av oss egentlig skjønne og forstår. Sov godt.